Sunne og attraktive mennesker, bedrifter og samfunn:
Både mennesker, bedrifter og områder er levende organismer.
Derfor må vi bruke biologiske og dynamiske metoder for å skape levedyktighet.
Ved å se og nyttiggjøre oss av koblinger, ressurser og muligheter i et hvert menneske og område, vil gode innovasjoner og løsninger oppstå, til glede for alle.
Noen eksempler:
Permakultur er en planleggings- og designmetode som har som mål å skape stabile selvbergende systemer, hvor en helhetlig forståelse til alt liv er med.
Sosialentreprenører utfører nye innovasjoner ved å ta fatt i de bakenforliggende årsaker til problemene, i stedet for kun å behandle symptomer. De setter nye verdistandarder og
gir håp og inspirasjon for mange mennesker.
Else Jorunn Tovshus, initiativtaker til Joyliving, benytter seg av denne kunnskapen når hun skal assisterer med framtidsscenarier, mulighetsanalyser og nye innovasjoner for kommuner, bedrifter og de som vil starte opp sin egen virksomhet.
Et eget program er laget for innovasjon, muligheter og entreprenørskap.
Biomen er en unik arena både for konsulentene og deltakerne. Det skal ha positiv effekt for alle.
Rådgivende sosialentreprenør INS, Else Jorunn Tovshus, tilbyr konsulenttjenester innenfor disse områdene:
- Hvordan bruke de mennesklige og samfunnsmessige ressursene på en optimal måte
- Hvordan tilrettelegge for mer engasjement og innovasjon i bedrifter og norske kommuner
- Hvordan planlegge og bygge samfunn og boliger som dekker dagens og morgendagens behov, både sosialt, funkjonelt og miljømessig
- Hvordan kan et samfunn ikke bare overleve, men blomstre
- Hva skal til for at kommunen blir så attraktiv at det blir rift om å flytte dit
Tiden er inne for innovative løsninger i skjæringspunktet mellom det offentlige og innbyggerne på stedet.
Mangfoldighet gir gode liv og er en god forretning for samfunnet.
Utdrag fra artikler i Mandagmorgen nr.12/3.mai 2010:
Store utfordringer krever radikal innovasjon
Radikal innovasjon kan gi bedre offentlige tjenester og spare kostnader med mellom 20 og 60 prosent, viser en ny internasjonal undersøkelse. Nøkkelen ligger i en total nytenkning om de tjenester det offentlige skal levere, i tillegg til å utnytte brukernes ressurser i løsningen av oppgavene.
Sosiale oppgaver lar seg ikke løse bare ved å bevilge mer penger, slik at offentlig sektor kan levere mer av de gamle tjenestene. Det er fordi mer av det samme kun løser gårdsdagens problemer. Derfor er den eneste farbare veien å tenke nytt rundt hele problemkomplekset, for på den måten å komme frem til radikalt nye tiltak, mener Sarah Gillinson og The Innovation Unit.
Fellesnevneren i alle vellykkede eksempler på radikal innovasjon, er at det er skapt et helt nytt forhold mellom tilbyder og mottaker. Innbyggerne oppfattes ikke lengre som klienter, men som ressurspersoner som selv kan bidra til problemsløsningen. Den offentlige ytelsen skal utvikles og leveres i samarbeid med mottakeren, ikke til eller for ham.
Kjernen er profesjonell empati både fra ledelsens og fra medarbeidernes side, understreker Sarah Gillinson.
Sosiale entreprenører vil redde velferdsstaten
Økende press på offentlig sektor, mangel på arbeidskraft og strammere offentlige budsjetter. Mye peker i retning av at sosiale entreprenører med nye løsninger på små og store samfunnsutfordringer vil få større betydning fremover. En fersk kartlegging viser at sosialt entreprenørskap er på fremmarsj også her i landet, men det politiske Norge har ennå ikke fått øynene opp for fenomenet.
(Etter at denne artikkelen ble skrevet har det begynt å røre seg litt i de politiske miljøer.)
